De beste kameratelefonene søk
Trenger du en god kameratelefon? Her finner du en oversikt over de best testede kameratelefonene for øyeblikket. Hver og en av dem har et svært godt kamera om bord. Hvis fotografering er viktig for deg, er dette utgangspunktet for søket ditt. Les mer
Nesten alle smarttelefoner i dag har ett og ofte flere kameraer. Produsentene prøver å lokke med megapiksler, høye ISO-verdier og flere sensorer. Ikke la deg forføre av det. Det finnes selskaper som tester kameratelefoner i detalj så objektivt som mulig. DxOMark er et av dem. Telefoner med en poengsum på minst 105 finner du her.
DxOMark
Listen ovenfor er basert på resultatene fra franske DxOMark Image Labs. De har testet kamerasensorer siden 2008. De tildeler en poengsum basert på fargedybde, dynamisk område og ytelse i svakt lys. Siden 2012 har DxOMark også testet mobiltelefoner, og fra 2019 vil de også gi poeng til kameraer som tar egne bilder.
DxOMarks målemetode er ikke ukontroversiell. Vurderingen av bildekvalitet er delvis subjektiv. Noen ting, som fargeekthet og støy, er enkle å måle, andre ikke. Til syvende og sist er det én person som liker et bestemt bilde bedre enn en annen. DxOMark får også betalt av telefonprodusenter for å teste produktene deres. Det påvirker objektiviteten. Generelt er DxOMark-poengsummen mer en retningslinje enn en konkret statistikk. Av alle de andre tilgjengelige alternativene er DxOMark-poengsummen en av de bedre.
I september 2019 utvidet DxOMark poengsummen til å inkludere vidvinkelobjektiv og nattmodus i den endelige vurderingen. Som følge av dette endret noen telefoner poengsummen sin. Det er ikke første gang DxOMark endrer testplanen sin. Den ble også endret i 2017, da den begynte å vurdere bokeh (portrettmodus), zoomkvalitet og ytelse i svakt lys.
Historien bak kameratelefonen
Trenden med kameratelefoner kommer fra Japan. Det er tvil om hvem som egentlig lanserte den første kameratelefonen, men trolig går æren til Sharp. Det er ingen tvil om hvem som sendte det første bildet med en telefon. Det var franskmannen Philippe Kahn. Han sendte et bilde av sin nyfødte datter til familie og venner 11. juni 1997. Han brukte et digitalkamera som han hadde koblet til den bærbare datamaskinen og mobiltelefonen sin, og han hadde skrevet sin egen programvare til kameraet. Det viste seg å være et enormt behov for mobilkameraer med delvis funksjonalitet. I 2003 ble det solgt flere kameratelefoner enn enkeltstående digitalkameraer. To år senere skulle Nokia bli verdens største kameraprodusent.
Megapikselkappløpet
Etter at nesten alle telefonprodusenter hadde en kameratelefon i sitt sortiment, begynte det berømte megapikselkappløpet. Det ble antydet at flere megapiksler ville gi bedre bilder. Vi klarte å putte sensorer med flere og flere megapiksler i en tynn telefon med Nokia som det absolutte høydepunktet i 2012 med introduksjonen av 808 PureView. Den hadde et kamera på 41 megapiksler.
Selv om modellen ser ut til å ha blitt et symbol på det absurde i megapikselkappløpet, sto PureView for en helt annen filosofi. Nemlig å bruke en større sensor som fanger opp mer lys og oversampling. Informasjonen fra flere piksler brukes til å skape én superpiksel. Teknikker som andre produsenter først skulle ta i bruk flere år senere.
ISO, lukkertid og blenderåpning
Alle som har studert fotografering, har støtt på begreper som ISO, lukkertid og blenderåpning. Hardbarkede fotografer foretrekker å gjøre disse tingene selv, selv om den automatiske modusen har blitt bedre og bedre de siste årene og derfor enormt populær. Det er først og fremst Apple med iPhone som har gjort automatmodus til en kunst. I mange år var det ikke engang mulig å justere innstillingene manuelt.
ISO-verdi
De som vil ha full kontroll over bildene sine, må kunne tre ting: ISO-verdien, lukkertiden og blenderåpningen. Det er fotografens hellige treenighet; eksponeringstrekanten. Når du vet noe om disse tre tingene, forstår du hvorfor bildene ser ut som de gjør. ISO-verdien refererer til sensorens filmfølsomhet. Jo høyere dette tallet er, desto mer lysfølsom er den. En høy ISO-verdi har sin pris; den er ledsaget av støy, og bildene blir mer kornete. La deg derfor ikke friste av ekstremt høye maksimale ISO-verdier ved kjøp. Med de fleste kameratelefoner kan du selv stille inn ISO-verdien i manuell modus.
Sluttetid
Lukkertiden eller eksponeringstiden er den tiden sensoren eksponeres for lys. Foran sensoren sitter det en lukker som åpnes kort og deretter lukkes igjen. Hvis dette skjer raskt, mottar sensoren mindre lys enn hvis du velger en lang lukkertid. Vanligvis snakker vi om brøkdeler av et sekund. Korte lukkertider er ideelle for motiver i rask bevegelse, for eksempel sportsfotografering. Med lange lukkertider, på mange sekunder eller til og med minutter, fanger du stjernehimmelen. Bruk et stativ, for det må ikke være noen som helst bevegelse. Spesielt ved å leke med lukkertiden kan du få kreative bilder, for eksempel av lysstriper fra trafikken eller vann i bevegelse fra en rennende bekk.
Blenderåpning
Det tredje punktet er blenderåpningen, også kalt blenderåpning. Blenderåpningen kan sammenlignes med iris i øyet og uttrykkes i et såkalt f-tall. Det sier noe om blenderåpningen. Jo lavere tallet er, desto større er åpningen, og desto mer lys kan nå sensoren. En lav blenderåpning brukes i svakt lys, en høy blenderåpning om dagen med tilstrekkelig lys. Med blenderåpningen kan du også justere dybdeskarpheten. Deler av bildet kan være skarpe eller uskarpe, f.eks. kan bakgrunnen være uskarp, mens forgrunnen er det.
